Myrelg Svartbekken , poet og visesanger fra Taigaens yttergrense. Myrelg døde altfor ung, men hans sanger kan fortsatt høres i skogene, vemodig akkompagnert av suset fra trærne og uglenes stille natteflukt. Så langt øst som til Sibir, er diktene oversatt til mer fremmedartede dialekter og sunget til andre melodier. Han ble aldri helt anerkjent i sin egen samtid, og elgene i mellom ble mye vondt sagt om Myrelg. Det sies at mora falt utfor berget ved Granliknottene og døde da Myrelg var bare kalven. Etter dette søkte han ofte mot gårdene innafor Kjukehøgda. Onde muler ville ha det til at Myrelg var tiltrukket av middelaldrende kuer av folkeslaget, og at dette gikk ut over både vekst og vett. Andre mente han var litt for glad i sopp av ymse slag. Men dikte kunne han, og ettertida har vist å verdsette hans ord og toner. Mest kjent er diktet «Mosens sukk danser dråper mot mulens mjuke hud»
Trofeet etter Myrelg var lenge på avveie, men etter mye leting, dukket det opp i et galleri på Moelven og ble solgt der på en utstilling i 2016, og er nå på private hender. Gallerist Eivor Oswold Bjørnstad, som solgte trofeet, sier hun er glad for at trofeet nå er ute av galleriet. Hun mener å ha hørt vemodige ballader fra de mørke tømmerveggene i galleriet, uten at hun helt kan forklare fenomenet.