Henry kunne sitte lenge på hønsetrappa med høna si på fanget. Der lærte han mye om å være i livet, særlig om våren. Far har gitt høna navnet Joplin. Henry veit ikke hvorfor, men det er greitt. Snill høne.
Arne er med til Oslo i dag for å hente leire. Han sier han har vondt i ryggen, og må be om å slippe å hjelpe til med bæringa. Kom brått på det med ryggen, tenker jeg, men det skjer jo det med rygger av og til. Det går bra, det, Arne, jeg tar det sjøl.
Hos Alvhild Jørgensens eftf.
Fru Julie Maule prøver ny kjole, og syns den sitter som et skudd.
Einar Maule er mer opptatt av prisen, og "hva skal du nå med enda en?"
Begge to er å finne hos Alvhild Jørgensen Eftf., Notodden, like ved Pusetorget.
...og hvem er dere?
Ble ferdig med disse to i dag, pluss seks andre. Dvs. de må jo gjennom noen brenninger først, før de er klar for verden. Men jeg kan se hvem de er nå. Fra en sekk med leire har de vokst frem og fått liv. Men hvem er de egentlig?
Jeg husker når jeg ble far til vårt første barn, og jeg så henne første gang, så tenkte jeg; hei, hvem er du? Egentlig. Hva er ditt innerste vesen.? Hva er din sjel? Hva er din arv? Hva blir din historie? Jeg gleder meg til å bli kjent med deg.
Det er litt slik med disse to, også, og andre skulpturer jeg lager. De står der, da, eller sitter foran meg, og jeg stopper opp litt. Fortell meg nå, hvem er dere egentlig? Og slik kommer historier og navn.
Palmesøndag 2016
Sinah sin lykkelige dag. Endelig ute av hønsegården og på tur ut i verden. Strålende sol, og Telemarks vakre mor, Gaustatoppen, i bakgrunnen.